Endelig, vårt første oppdrag! Vi var så heldige å bli invitert til å anmelde liveshowet til podcasten Kaffeskål av Øyunn Krogh og Frida Hollund på en utsolgt Sentrum Scene. Det er stor stas, og viser at arbeidet vi gjør blir lagt merke til.
Neida. Det var tull. Har ikke blitt invitert til noen ting. Bare invitert meg selv (Ella), fordi jeg er blodfan. En sånn fan som har hørt på alle episodene fra dag en. Jeg synes det er litt flaut, men det er rett og slett bare noe jeg må stå i, med rak rygg. Podcasten inneholder i korte trekk masse kjendis-og guttesnakk, littegrann politikk og kritikk av Barisbrevik (eksempel) og de to kan være ganske morsomme til tider. De føles litt ut som vennene mine, bare at de ikke aner hvem jeg er. Grunnen til at jeg kan føle på en flauhet er kanskje fordi jeg føler jeg heller burde være blodfan av noe mer intellektuelt, som podcasten Mimir og Marstein. Søren, så nå at det er Marsdal ikke Marsten. Jaja. Jeg kan nok ikke menge meg med den eliten. Marstein er han fra Undergrunn. Kjendiser og influensere får være mitt spesialfelt.
Jeg dro sammen med min venninne Amanda, og tok et kjapt lite vors i Sofienbergparken, rett ved en lekeplass. Usikker på om det er greit, men det ble bare sånn. Så stakk vi ned til Sentrum Scene, og der var det lang kø! Møtte så noen kjente fjes fra fortiden min som McDonalds-ansatt i køen. Allerede her begynte vi å skjønne hvilken lytterbase de har: jenter. Et par gutter her og der, men gikk ut ifra at de var kaffeskålkjærester (de som skjønner de skjønner), eller homofile. (Ja, det kan sikkert finnes avvik, men nå setter jeg folk ordentlig i bås. Ikke kanseller meg plis.) Plakater om at det pågikk en TV2 innspilling vitnet om at det var store stjerner vi nå skulle få se.
Åpningsnummeret var stappet med masse rart, og jeg elsker rart! Det var danseshow av Øyunn, Frida ble bært på skuldrene til lillebrødrene til sin ekskjæreste mens hun hadde på seg en ballkjole, Birkelunden mannskor sang Se ilden lyse, mens Adrian Sellevoll sto på scenen med en ekte slange rundt halsen. Positivt overrasket her.
Videre roer showet seg litt ned, og går egentlig over til å handle om dating og forhold nesten resten av tiden. Første innslag var en Naked Attraction variant, med klær, der Øyunn skulle velge seg en av de tre gutten som hadde stilt opp. Det var Frida som sto for innslaget, og Øyunn var tydelig overrasket. I notatene mine har jeg skrevet «stolt av Frida som har orda – ansvar!». Det er nemlig sånn at Øyunn tar ganske mye ansvar, så ble litt stolt av Frida her. Det hele var ganske artig og litt kleint, men sånn skal det være. Det endte med et kyss, eller klin. Show altså!
Deretter kom det jaggumei ikke bare et, men TO musikkinnslag. To gutter som sang om brunetter og blondiner, og om bouncing på trampoliner. Til tross for at det var første gang de opptrådde med denne sangen, ble de allsang. Det var på grunn av en heftig promotering av sangen i forkant, på en viss app kjent for korte videosnutter. Feministen i meg sender ut signaler om avsky for denne låta, men må innrømme at den har en litt for god beat til at kroppen ikke klarer å stå stille. Yolo.Etter det fulgte en del med spørsmål fra salen – bare datingspørsmål egentlig. Fikk mange gode råd, takk!
Det hele ble avsluttet av et tatoveringsinnslag: en i salen skulle få vennetatovering sammen med Frida og Øyunn! Det var det ikke få som ville ha. De valgte sin utkårede, en hoppende jente i grønn kjole.
Mens det ble tatovert var det quiz mellom tre jenter fra salen om podcasten. For å avgjøre hele quizen spurte de ut i salen om et komme-nærmest type spørsmål, hvor jeg roper ut «høyde!». Det ble selvfølgelig bodycounten til Frida som gikk igjennom, hvorav jeg følte meg dum og skuffa over meg selv som hadde sagt noe så uskyldig som høyde. Bodycounten ble gjettet og en vinner ble kåret.
Så var det slutt, uten noe mer baluba. Ferdig.
Min venninne Amanda og jeg måtte ha en debrief av det hele på fontena på Youngstorget. Overordnet synes vi hele showet ble utført i god kaffeskålstil, mye var som det pleide: Øyunn snakket mer enn Frida og store deler gikk til temaet dating. Det er jo tydeligvis en del av suksessoppskriften for hvorfor folk hører på, inkludert meg selv, så det måtte man jo nesten bare regne med. Vi syntes at Frida fikk litt for lite cred. «Hun er morsomst!» uttrykte Amanda, og mente hun burde fått bedre respons fra publikum. Starten var knallbra, og satte virkelig stemninga. Tommel opp for det! Noe vi ble skuffet over var avslutningen. Åtte bokstaver: K J E D E L I G. Ikke så gøy å se på noen bli tatovert. De kunne for eksempel hatt et rørende korinnslag, siden mannskoret allerede var der, med mulighet for allsang, der man kunne holdt rundt hverandre og gynget frem og tilbake, bare for å føle kultstemingen enda tettere på kroppen. Eller noe helt annet crazy og uforventet. Bare et forslag til neste gang. Skjønner at det gikk mye øving til starten, men kanskje man skulle spart noe av det til slutten?
Alt i alt – det var en gøy kveld! Vi begge koste oss, og fikk sett våre to største idoler. Det er noe utrolig fengende med de to jentene, og de utfyller hverandre bra. Fy søren, Kaffeskål 4 ever.
Ella