Nå som jeg har flyttet til Helsinki, har jeg begitt meg ut på det høyverdige prosjektet om å finne fram til det beste byen har å by på. Så mens professorene maser om deltakelse og innleveringer (her leverer man artikkeloppsummeringer til hver jævla forelesning som om man er en liten baby som trenger å fotfølges), sitter jeg på kafé og nyter en god kopp kaffe. Hva har professorer noen gang gjort for verden, tenker jeg. Kake og kaffe har da alltid vært langt mer nyttig.
Denne ukas kafé(offer) heter Andante – Speciality coffee, og rullekaka heter noe sånt som Black Sesame ch… (jeg skjønte ikke hva det sto). Andante ligger i et område som er en slags hyggelig krysning mellom Torshov og Frogner, hvor det bugner av selvstendige butikker som selger alskens rare ting (mye klesbutikker, som jo ikke er så sært, men også en hattebutikk!!!).
Uansett – over til hovedpersonen: kaka. Den så veldig rar ut. Jeg hadde med andre ord ikke så mye valg. I ettertid tenker jeg at appelsinkaka med misokrem eller matchatiramisuen kunne vært diggere…
Fargen var akkurat like syk som den ser ut på bildet. Syk som i sykelig, ikke sånn woooow syk farge!! Det er vel de svarte sesamfrøene som gjør at den får en slags grålig farge på både kremen og kaka.
For å oppsummere smaken, siden dere stakkarer sitter og leser dette på en skjerm langt langt unna kafeen (sannsynligvis?), er den som en bløtkake med en litt tam ettersmak av sesamfrø. Hadde jeg vært dommer i bakemesterskapet ville jeg kanskje sagt at den er ubalansert og ganske lite spennende å spise, og at den ikke er så saftig (dog ikke tørr). Heldigvis er jeg ikke dommer i bakemesterskapet (ennå), så min dom (som dommer i kakemesterskapet) er at rullekaka er og blir rar, men at den tilfredsstilte mitt søtsakbehov. For denne gang.
Andante får, i motsetning til kaka, en hel del poeng for å ikke være rar. Jeg har ikke helt funnet ut av hvordan dette poengsystemet skal fungere, men jeg skal nok pønske ut noe smart til neste gang. Andante har en rolig atmosfære som denne gangen var preget av det jeg tror var japansk (ikke koreansk) musikk, såkalt Jpop, blanda med veldig standard chill coffee shop music (tullejazz). Kaffedrikker serveres i Marimekkokopper og kakene serveres vanligvis (men ikke denne gangen) på Iittala- eller Arabia-tallerkener, til min enorme fornøyelse. Det gir mange tusen plusspoeng i min dommerblokk.
U